Bestefar Ole Enok Mortensen

Setter inn bilde av min koselige bestefar. Bildet
er tatt utenfor ei av inngangsdørene på Holmen.

Den siste tiden bodde han jo hos oss på Slettnes
og eg husker han som en svært varm og koselig bestefar.

Han var blind og trengte en del hjelp og tilrettelegging,
men så tålmodig som han var.
Han blei jo kjent i huset og fant veien til rommet hvor han låg,
og var sjølhjulpet der.
Bestefar var svært glad i kaffe og det var jo moderen også så
" han Lars" hadde kontakt med svart-komfyren både titt og ofte.

Bestefar hadde sin faste plass ved kjøkkenbordet, der fikk han
maten servert og ordnet resten sjøl.

Han fulgte med i det meste som skjedde på gården.
Likte veldig godt når faderen kom inn til måltidene og fikk høre
hva som skjedde ute på marka.
De to var fortrolige med hverandre og hadde mange pratestunder sammen.

Moderen sa det mange ganger at bestefar skulle ha kommet til oss
tidligere.
Men det var vel med han som de fleste at det er tungt og gi slipp
på heimen sin.

Han var svært glad hvis noen hadde tid og lese høyt for han.

Husker spesielt boka av John Bunian som heter Pilgrims Vandring.

Denne leste min eldste bror Paul-Ole høgt for han.

For et par år siden leste Lars den høgt, og tanken på bestefar
var med meg gjennom heile boka.

På den tida var doet vårt tilknytta fjøset.
For at bestefar skulle greie dette besøket aleine blei det
spent en streng mellom hjørnet på huset og bort til fjøset.
Når han skulle dit krøka han staven rundt strengen og ledsaget
seg på denne måten.

Han brukte svart kasjett-hua og vil huske at den var på når han
rusla bortetter fjøsveien.

Helt på slutten blei han sengeliggende og fikk ekstra pleie av ei
sykesøster.

Han døde i august 1947 og blei gravlagt ved siden av bestemor
på Bjorelvnes kirkegård.

Der skal vi avslutte slekts-treffet søndag kl.12.30

En huske-hilsen fra bestefar Ole Enoks` datter-datter Bjørg